Å være trygg – grunnmuren i læring, utvikling og prestasjoner

21. mai 2025

I en verden hvor alt går fortere, og teknologien gir oss stadig nye muligheter er evnen til å lære sammen og forbedre seg kontinuerlig en avgjørende konkurransefaktor. I kjernen av dette ligger et begrep som stadig får mer oppmerksomhet: psykologisk trygghet.

Hva er psykologisk trygghet – egentlig?

Psykologisk trygghet handler om at man i et team eller en organisasjon opplever det som trygt å ta ordet, stille spørsmål, komme med forslag, innrømme feil og uttrykke uenighet – uten åv ære redd for negative sanksjoner som bli ignorert, eller straffet sosialt. Det er ikke det samme som å være enig i alt, eller at det alltid skal være «hyggelig».

Tvert imot: ekte trygghet gjør det mulig å ta opp det som er vanskelig – nettopp fordi det er trygt.

Vanlige misforståelser

En av de mest utbredte misforståelsene er at psykologisk trygghet betyr at vi skal unngå ubehag. Det stemmer ikke. Trygghet betyr ikke fravær av ubehag – det betyr at vi tåler ubehag sammen. Det er nettopp i trygge miljøer at vi kan utfordre hverandre, stille krav og gi ærlige tilbakemeldinger – fordi vi vet at intensjonen er god, og at relasjonen tåler det.

En annen misforståelse er at det er lederens ansvar alene å skape trygghet. Ledere har utvilsomt en nøkkelrolle, men psykologisk trygghet er et felles ansvar. Det skapes i møtet mellom mennesker – i hvordan vi lytter, hvordan vi responderer på andres innspill, og hvordan vi selv bidrar til åpenhet og respekt.

Hvorfor er dette så viktig?

Forskning viser at team med høy psykologisk trygghet:

• Lærer raskere og mer effektivt
• Deler kunnskap og erfaringer mer åpent
• Tør å eksperimentere og innovere
• Har høyere trivsel og lavere gjennomtrekk

I praksis betyr det at psykologisk trygghet er en forutsetning for både kontinuerlig forbedring og bærekraftig prestasjon.

Hvordan kan vi styrke psykologisk trygghet?

Her er noen konkrete grep – for både ledere og medarbeidere:

• Lytt nysgjerrig: Vis at du er interessert i andres perspektiver, også når du er uenig.
• Normaliser feil og læring: Snakk åpent om egne feil og hva du har lært.
• Anerkjenn bidrag: Gi positiv respons når noen tør å si noe vanskelig eller nytt.
• Still åpne spørsmål: Inviter til refleksjon og dialog, ikke bare svar.
• Vær bevisst på reaksjoner: Hvordan du responderer på andres innspill former kulturen.

Psykologisk trygghet er ikke en «myk verdi» – det er en avgjørendenødvendighet. Det handler ikke om å unngå konflikt, men om å kunne stå i den – sammen. Når vi vet at vi blir møtt med respekt og åpenhet, tør vi å bidra med hele oss. Og det er da vi virkelig kan lære, utvikle oss og skape resultater – sammen.