19. januar 2023
Ved å ta utgangspunkt i opprinnelsen til begrepet kommunikasjon, kan vi lettere finne de faktorene som bidrar til at kommunikasjonen blir best mulig. Begrepet er utledet fra latinske communicare, som vi på norsk kan forstå som «å gjøre felles». Dermed kan vi si at kommunikasjon rommer muligheter for oss til å dele tanker, følelser og meninger med hverandre. Vi har noe felles som knytter oss sammen.
Det er vanlig å skille mellom enveis- og toveiskommunikasjon, gjerne også personlig kommunikasjon, gruppe – og massekommunikasjon.
Kommunikasjonen kan utøves gjennom ulike medier, og valg av medium er ofte avgjørende for hvor vellykket det hele blir.
Felles for all kommunikasjon er at ett eller annet budskap skal utveksles mellom en sender og en mottaker. I fortsettelsen vil vi gjøre en avgrensning, og omhandle kommunikasjon mellom to eller få mennesker.
Budskap
For å nå frem er det viktig at budskapet som fremmes har eller kan ha interesse for de en henvender seg til. I motsatt fall vil det kun bli spill av tid for begge/alle parter. Selvfølgelig kan budskapet være avgjørende viktig for kun én av partene. Situasjonen må da behandles med respekt, og kan håndteres ulikt i en profesjonell setting enn om det er snakk om en personlig samtale.
Å lytte til intensjonen
Alle kan bidra til positiv kommunikasjon gjennom å være oppriktig interessert i å få tak i intensjonene til andre, og gjennom det lettere oppfatte budskapet, snarere enn å plukke på språklige feil og uheldige uttrykk. Intensjonskanalen gir fruktbar kommunikasjon, feilsøkingskanalen det motsatte. Ved utvise en slik holdning etableres det lettere tillit mellom aktørene i kommunikasjonen.
Språkbruk
Hvilke ord og språklige uttrykk som benyttes kan like lett være ekskluderende som inkluderende. Dette avhenger av hvem en til enhver tid kommuniserer med. Bruk av ord og terminologi tilhørende en spesifikk bransje vil fort bli fremmedgjørende og lite egnet i en kommunikasjon med noen som ikke har forutsetning for å forstå betydningen av ordene. Det samme gjelder unødig bruk av fremmedord, lånord og slang.
Å til stadighet påstå at «du tar feil» eller «du er helt på jordet» ødelegger enhver god samtale. Blir du oppfattet som en arrogant bedreviter som «alltid har rett» er det fare for at du bidrar til et permanent dårlig kommunikasjonsklima. Vær ydmyk og lyttende til andres argumenter, før du gjør deg opp din endelige mening. Om ikke saklige og godt underbygde argumenter nytter, er det bedre å runde av samtalen før den tar en uønsket retning.
Kroppsspråk
Hvis kroppsspråket ditt tydelig viser at du er skeptisk eller kritisk til budskapet, vil dette bidra til et dårlig kommunikasjonsklima.
Non-verbal kommunikasjon virker ofte sterkere enn ordene som blir brukt.
Hold derfor oppmerksomheten på den/de du kommuniserer med, gjennom øyekontakt og åpent, imøtekommende kroppsspråk. Interesse for, og oppmerksomhet rundt egen mobiltelefon ødelegger, og den/de andre opplever seg nedprioritert.
Å avbryte noen som har ordet er uhøflig, – det er å be om dårlig kommunikasjonsklima. Lytt til det den andre har å si. Responder så gjennom å svare på, eller kommentere den andres utsagn, ikke fall for fristelsen til å begynne på noe du har lyst til å si eller fortelle om.
Artikkelen er skrevet av Svein Olav Tinmannsvik. Svein Olav har, i tillegg til å være en etterspurt rådgiver, mange års operativ erfaring som næringslivsleder innen handel og industri i landsdekkende konsern. Han møter stort sett verden med et smil, er uformell i stilen og tilstreber at alle mennesker rundt han blir sett. Svein Olav bistår våre kunder innen leder- og teamutvikling, strategiprosesser og virksomhetsutvikling.
Svein Olav er Certified DiSC® Trainer og er også sertifisert innen relasjonsledelse.